I Rogaland og i Aust-og Vest-Agder ble det i samarbeid med fylkeskommunene etablert felles oppreisningsordninger for de respektive fylkenes kommuner. Vestfold og Østfold har gjort det samme. Trondheim kommune inviterte i sin tid øvrige kommuner i Nord- og Sør Trøndelag til å ta del av sin gjeldende ordning. I Finnmark besluttet flertallet av kommunene å slutte seg til en felles fylkesordning etter forslag fra KS Finnmark/rådmannsutvalget, selv om dette forslaget dessverre skilte seg negativt på de fleste vis fra landets øvrige gode fellesordninger, mens et mindretall av kommunene valgte å gå inn for en Oppreisningsordning i tråd med Stavanger/Rogalandsmodellen. En kommune kan ikke pålegges å delta i ordningene, men de kan oppfordres gjennom prinsippet om likebehandling og rettferdighet.
Bakgrunnen for dette fylkesvise samarbeidet har sitt utspring i forvaltningsansvaret som gjaldt i henhold til Barnevernloven av 1953, i tillegg til at det i Befringrapporten, NOU 2004:23, slås fast at det hadde vært i svikt i ALLE forvaltningsledd, både stat, fylke og kommune. (Se under "Granskingsrapporter/Befringrapporten" i menyen til venstre.)
Når fylkeskommunen er med i oppreisningsordningen, oppnår man at perioden 1980-1993 også blir dekket, samtidig som man får en bedre samordning og sikrer likebehandling i flest mulig saker. Når både fylkeskommunen og alle kommunene i ett og samme fylke går inn for samme gode ordning vil man sikre at flest mulig mennesker som har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt som barn får lik behandling. I de gode Oppreisningsordningene begrenses dessuten ikke søknadsperioden bakover i tid, men lar også de eldste blant oss få sin oppreisning selv om Lov om barnevern på plasseringstidspunktet ennå hverken var påtenkt eller vedtatt.
Oppreisningsordningene i Rogaland, Vestfold, Østfold og Aust- og Vest Agder er svært gode og praktisk talt identiske, og målet med ordningene er at mennesker som har vært utsatt for uverdig behandling under offentlig omsorg skal få oppleve seg oppreist og trodd, selv om sakene juridisk sett kan være foreldet. De er enkle og er raske å administrere. I Rogaland er det slik at det er Stavanger kommunes Oppreisningsordning (ofte omtalt som "Stavanger-modellen) som ligger til grunn, mens i Aust- og Vest Agder er det Kristiansand kommunes ordning som ligger til grunn. Fylkenes øvrige kommuner har også sluttet seg til ordningene (med få unntak) uavhengig om det i startfasen fantes kjente saker fra deres kommune eller ei. I Østfold ble det nedsatt en arbeidsgruppe på oppfordring ov Østfolds ordførerforum som la fram forslaget til ordningen som kommunene behandlet politisk, og senere vedtok. I Vestfold tok KS på seg ansvaret for å etablere ordningen.
Stavanger og Kristiansand med sine oppreisnings-sekretariater og -utvalg, administrerer ordningen på vegne av både fylkets kommuner og de respektive fylkeskommunene, ble å regne som "vertskommuner", og sikret derved en så enkel, kostnadseffektiv og tidseffektiv administrasjon som mulig. I Vestfold funger Tønsberg som vertskapskommune, mens i Østfold har fylkeskommunen tatt på seg det administrative ansvaret.
Prosjekt Oppreisning anbefaler alltid fylkesvise og likelydende Oppreisningsordninger i henhold til den såkalte "Stavanger-modellen", for alle landets fylker og kommuner, fordi vi har sett at den virker. Vi bistår gjerne i arbeidet for å få dette til på samme måte som man har gjort i Østfold, Vestfold, Rogaland, Aust- og Vest Agder.
Les gjerne mer om forskjellige ordninger under Alt om OPPREISNING/Gode og dårlige ordninger.
