| Granskingsutvalg |
...et utvalg nedsatt av fylkesmannen som foretar gransking av mulige overgrep eller omsorgssvikt overfor personer som har vært under offentlig omsorg. Informasjonen samles gjennom intervjuer med tidligere barnehjemsbarn, ansatte ved institusjonene og eventuelle tilsynspersoner. I tillegg samles opplysninger via arkivmateriale der det måtte finnes. Fram til i dag har det vært nedsatt 7 lokale/regionale utvalg av denne type, i tillegg til befringutvalget.
|
| Granskingsrapport |
...en rapport som er en samling av alle opplysninger som kommer fram under intervjuene med Granskingsutvalget. Her finnes ingen enkelthistorier, men et slags sammendrag av alle uttalelsene. Granskingsrapporten overleveres til den eller de som har bestillt den, ofte med en muntlig presentasjon av innholdet. Alle som har vært til intervju får tilbud om å være tilstede på en lukket presentasjon før rapporten slippes offentlig. 9 mars 2009 ble den siste rapporten framlagt, basert på funnene i Agderfylkene.
|
| Sekretariat |
...en gruppe som går igjennom og behandler søknaden til den enkelte som har vært utsatt for overgrep, krenkelser og eller omsorgssvikt mens de var under offentlig omsorg. De samler inn opplysninger og informasjon om den enkelte søker, og leter fram den dokumentasjon som eventuellt mangler. Deretter gir de sin innstilling om søknaden skal godkjennes eller ei, og sender den videre til Oppreisningutvalget.
|
| Oppreisningsutvalg |
...et utvalg som tar i mot den ferdig behandlede søknaden, går igjennom innstillingen fra sekretariatet og avgjør størrelsen på beløpet som skal utbetales til søkeren. Beløpet er i henhold til den enkelte kommunes vedtekter.
|
| Vederlagsutvalg |
Se Oppreisningsutvalg over.
|
| Kommunal Oppreisningsordning |
Dersom du har vært utsatt for overgrep, krenkelser eller omsorgssvikt mens du som barn var under offentlig omsorg kan du i mange av landets kommuner i dag søke om en moralsk oppreisning, en spesiell form for erstatning, som oftest kommer i tillegg til Stortingets rettferdsvederlagsordning/Statens Billighetserstatning. Du får en uforbeholden unnskyldning fra kommunen, samtidig som kommunen bekrefter unnskyldningen gjennom et oppreisningsbeløp med en øvre grense på 725000 kroner. Det vil forekomme enkelte forskjeller kommunene i mellom, og du kan finne fram til det som gjelder for deg og din kommune ved å følge lenkene under Oppreisningordninger. Eventuell deltagelse i gransking er IKKE en forutsetning for å søke Oppreisning. Se også punkt om "Oppreisning eller erstatning?".
|
| Kommunal Billighetserstatning |
Enkelte kommuner har valgt å opprette erstatningsordninger, ofte kalt Kommunal Billighetserstatning. Disse ordningene er som regel kun basert på utmåling av beløp. Følg lenkene under Oppreisningsordninger for å se hva som gjelder for din kommune. Se for øvrig punkt under Oppreisning eller erstatning?.
|
| Kommunal Vederlagsordning |
Enkelte kommuner har valgt å kalle sin ordning Kommunal Vederlagsordning. Det er som regel bare selve navnet som skiller disse ordningene fra en Oppreisningsordning. Følg lenkene under Oppreisningsordninger for å se hva som gjelder for din kommune.
|
| Søknadsskjema |
De fleste kommuner og fylkeskommuner som har oppreisningsordninger ønsker å motta søknaden om oppreisning på et ferdig laget skjema. Dette for å kunne samle de viktigste opplysningene så nøyaktig som mulig fra alle søkere. Du finner skjema til din kommune ved å følge lenkene under Søknadsskjemaer.
|
| Egenerklæring |
I tillegg til søknadsskjemaet er det ønskelig at du forteller din egen historie slik som du husker den. Du kan få hjelp til å skrive den hos Sekretariatet dersom du trenger det. Den kan være så kort eller lang som du selv ønsker, og den skal leveres inn sammen med søknadsskjemaet. Egenerklæringen er det VIKTIGSTE dokumentet i søknadsbehandlingen.
|
| Dokumentasjon |
I utgangspunktet er ALL vedlagt informasjon som er av interesse for søknaden verdifullt. Dette kan for eksempel være bekreftelser på institusjonsopphold, uttalelser fra lege eller psykolog, skriv fra sosialkontor og trygdekontor, uttalelser til Granskingsutvalget, vitnemål osv osv. MEN: dersom dokumentasjon ikke finnes, eller du selv ikke har mulighet til å lete den fram, vil Sekretariatet finne fram til det som trengs. Det viktigste for deg vil ALLTID være din EGENERKLÆRING.
|
| Klientutvalg |
Dersom søknaden din om oppreisning får avslag kan du klage på avgjørelsen. Da blir klagen din behandlet i Klientutvalget. Du har møterett i klientutvalget.
|
| Støttegruppe |
...en gruppe dannet for og av tidligere barnehjemsbarn som ønsker å arbeide sammen for å påvirke kommunen til å vedta gode oppreisningsordninger og som ønsker å stå sammen for å gi hverandre støtte og informasjon underveis mot målet, som er Oppreisningen. Støttegruppen legges ned når ordningen har gått i orden. Gruppen er politisk, religiøst og på alle måter uavhengig. Du kan lese mer under lenken Støttegrupper i Norge, i tillegg til lenkene til høyre på siden.
|
| Prosjekt Oppreisning |
...et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for kommuner, fylkeskommuner og enkeltmennesker, hjemmehørende i Stavanger et bindeledd mellom det offentlig og enkeltmennesket. Vi samarbeider med kommuner og fylkeskommuner under etablering og gjennomføring av gode Oppreisningsordniger. Fungerer ellers som et fellesorgan og et talerør for enkeltpersoner fra hele landet som har opplevd overgrep mens de som barn var under offentlig omsorg. Prosjekt Oppreisning deltar ikke i behandling av søknader, eller utmåling av oppreisningsbeløp, men vi kan hjelpe til hvis kommunen din ennå ikke har vedtatt en oppreisningsordning ved å ta direkte kontakt med rette instans i kommunen, og veilede dem i prosessen når de skal arbeide fram og tilslutt vedta gode ordninger. Vi arbeider målrettet for at alle landets kommuner tilslutt skal vedta samme gode oppreisningsordning, så alle skal få lik behandling og kjenne rettferdighet i like saker, uansett hvor i landet man kommer fra. Vi arbeider også for at kompetansen i dagens barnevern skal heves og utvikles.
|
|
Stortingets rettferdsvederlagsordning (tidligere Statens Billighetserstatning) |
...er Statens egen ordning og må ikke forveksles med de kommunale oppreisningsordningene. Med denne ordningen ønsker Staten å synliggjøre sitt ansvar for den omsorgssvikten og den uretten som er blitt begått. Vederlagsordningen er en ”Ikke-juridisk” ordning og tar ikke sikte på å dekke et økonomisk tap, men er ment som en symbolsk kompensasjon. Man kan søke om rettferdsvederlag selv om saken rent juridisk er foreldet. Du har rett til å søke begge ordningene, både den kommunale der den finnes og den statlige.
|
|
Statens Sivilrettsforvalting (tidligere Justissekretariatene) |
...er et statlig forvaltningsorgan underlagt justisdepartementet, som bl.a behandler søknader om rettferdsvederlag. Forvaltningen ledes av direktøren, som pr i dag er Anne Pauline Jensen. Organisasjonskart finner du her:
|
