I følge Norsk Ordbok betyr "OPPREISNING" gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse, godtgjøring for skade som ikke er av økonomisk art, eller det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen.
Når vi vet at det er blitt gjort urett mot de minste blant oss, barna under offentlig omsorg, barn som ikke hadde mulighet til å si i fra, barn som aldri ble trodd, og som tilslutt valgte og takle livet sitt med å tie det vonde ihjel, med de lidelsene det medfører, da får ordet OPPREISNING en helt spesiell betydning.
Det som gjør barnehjemssakene så spesielle i et landskap hvor mange grupper krever forskjellige former for erstatninger, er at dette handler om små barn som i henhold til loven ikke hadde mulighet til å ta egne valg. De var prisgitt den til en hver tid rådende samfunnsmoral, barnevernsmyndighet og tilsynsform. De var nødt til å finne seg i det som skjedde med dem, både da de ble plassert i institusjon eller i fosterhjem, og hvordan de måtte finne seg i å ha det da de var kommet til det som skulle bli deres nye hjem. De hadde ingen mulighet til å påvirke hvor i landet de skulle bli plassert, de kjente ikke til hvilke rettigheter de faktisk hadde i henhold til barnevernloven, de var avhengige menneskene rundt seg uavhengig av hvem disse var og hva de gjorde, og de måtte klare seg alene igjennom sorgen over å være langt borte fra familien og det som fra før var en kjent verden for dem.
Det var mange grunner til at samfunnet valgte eller måtte velge å plassere barn borte fra det biologiske hjemmet. Noen barn hadde mistet sine foreldre i ulykker eller i sykdom. Noen hadde foreldre som ikke selv evnet å ta seg av dem. Noen barn trengte ekstra ressurser på grunn av egen sykdom. Årsakene er mange og sammensatte, men felles for dem alle er at samfunnet gjennom lovverket sa at de skulle ta seg av dem på en måte som skulle gjøre at de kunne vokse opp som trygge voksne mennesker.
Heldigvis fikk mange barn det godt på barnehjem, i fosterhjem og på institusjon. Og heldigvis finnes det mange gode fosterhjemsfamilier og barnevernsarbeidere som har betydd masse god trygghet og stabilitet i livet til små og store barn. Men alle granskingsrapportene slår fast at svært mange barn ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep. Derfor bør det være en samfunnsplikt å rette opp i den skade som er blitt påført så mange av våre barn og unge mens de var under offentlig omsorg, uansett hvor lenge det er siden, uansett hvor i landet de kom fra, og uansett hvilke ressurser de selv besitter idag.
Det er en samfunnsplikt å gi dem OPPREISNING.
