• Email Print
    Twitter Facebook MySpace
    More...
Velkommen / ALT OM OPPREISNING i NORGE

Oppreisning

Det er en menneskerett å leve livet uten å måtte bli utsatt for at andre mennesker skal ramme oss med sin trang til å utøve makt eller påføre oss skade av noen som helst art. Det er en menneskerett å bli hørt og trodd og forstått når vi allikevel har blitt utsatt for overgrep, krenkelser eller omsorgssvikt.

I følge Norsk Ordbok betyr "OPPREISNING" gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse, godtgjøring for skade som ikke er av økonomisk art, eller det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen.

Når vi vet at det er blitt gjort urett mot de minste blant oss, barna under offentlig omsorg, barn som ikke hadde mulighet til å si i fra, barn som aldri ble trodd, og som tilslutt valgte og takle livet sitt med å tie det vonde ihjel, med de lidelsene det medfører, da får ordet OPPREISNING en helt spesiell betydning.

Det som gjør barnehjemssakene så spesielle i et landskap hvor mange grupper krever forskjellige former for erstatninger, er at dette handler om små barn som i henhold til loven ikke hadde mulighet til å ta egne valg. De var prisgitt den til en hver tid rådende samfunnsmoral, barnevernsmyndighet og tilsynsform. De var nødt til å finne seg i det som skjedde med dem, både da de ble plassert i institusjon eller i fosterhjem, og hvordan de måtte finne seg i å ha det da de var kommet til det som skulle bli deres nye hjem. De hadde ingen mulighet til å påvirke hvor i landet de skulle bli plassert, de kjente ikke til hvilke rettigheter de faktisk hadde i henhold til barnevernloven, de var avhengige menneskene rundt seg uavhengig av hvem disse var og hva de gjorde, og de måtte klare seg alene igjennom sorgen over å være langt borte fra familien og det som fra før var en kjent verden for dem.

Det var mange grunner til  at samfunnet valgte eller måtte velge å plassere barn borte fra det biologiske hjemmet. Noen barn hadde mistet sine foreldre i ulykker eller i sykdom. Noen hadde foreldre som ikke selv evnet å ta seg av dem. Noen barn trengte ekstra ressurser på grunn av egen sykdom. Årsakene er mange og sammensatte, men felles for dem alle er at samfunnet gjennom lovverket sa at de skulle ta seg av dem på en måte som skulle gjøre at de kunne vokse opp som trygge voksne mennesker.

Heldigvis fikk mange barn det godt på barnehjem, i fosterhjem og på institusjon. Og heldigvis finnes det mange gode fosterhjemsfamilier og barnevernsarbeidere som har betydd masse god trygghet og stabilitet i livet til små og store barn. Men alle granskingsrapportene slår fast at svært mange barn ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep. Derfor bør det være en samfunnsplikt å rette opp i den skade som er blitt påført så mange av våre barn og unge mens de var under offentlig omsorg, uansett hvor lenge det er siden, uansett hvor i landet de kom fra, og uansett hvilke ressurser de selv besitter idag.

Det er en samfunnsplikt å gi dem OPPREISNING.

Oppreisning eller erstatning?

En Oppreisningsordning skiller seg vesentlig fra en billighetserstatningsordning.

Stavangermodellen

Målet med en oppreisningsordning er at mennesker som har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt under offentlig omsorg skal vite seg trodd, hørt, sett og forstått.

I tillegg skal det offentlige gis en mulighet til å ta et oppgjør med en svært vanskelig historie, få en reell mulighet til å be om en uforbeholden unnskyldning, og gis en mulighet til å styrke dagens barnevern gjennom kjennskap til tidligere barnehjemsbarns historier.

Sammen kan de to partene reise seg og gå videre. Dette er målet med oppreisning etter Stavangermodellen.

Kommunale Oppreisningsordninger

Hva er en Kommunal Oppreisningsordning?

Oversikt over kommuner med oppreisningsordninger

Halvparten av norges befolkning er i dag tilknyttet kommuner som har vedtatt oppreisnings- eller erstatningsordninger for personer som har vært utsatt for uverdig behandling da de var barn og eller ungdom under offentlig omsorg.

Fylkesvise Oppreisningsordninger

For å sikre størst mulig grad av likebehandling er målet at ALLE tidligere barnehjemsbarn som har vært utsatt for kritikkverdige forhold i institusjon eller fosterhjem skal få sin oppreisning uavhengig av hvor i fylket de bodde før de ble plassert i institusjon. Dette kan oppnås ved at fylkene sammen med sine kommuner går inn for en felles oppreisningsordning.

Oversikt over hva som skjer i fylkene

I Norge har vi 19 fylker og 430 kommuner. Mange av fylkene har invitert sine kommuner til å delta i en felles oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn.

Stortingets utvidede rettferdsvederlagsordning

Stortinget har vedtatt en utvidet rettferdsvederlagsordning for personer som har opplevd overgrep i barnevernsinstitusjoner, spesialskoler og fosterhjem. Ordningen het tidligere Statens Billighetserstatning, men skiftet betegnelse i desember 2008.

"Prosjekt Oppreisning"

Det heter seg at navnet skjemmer ingen. I vår sammenheng kan vi trygt si at navnet vitner om seier.

Ulike ordninger

Det finnes i dag mange forskjellige typer ordninger, både billighetserstatningsordninger, oppreisningsordninger og vederlagsordninger...

Kommunale vedtekter

Alle kommmunale ordninger er vedtatt politisk og følges av et fyldig sett vedtekter.

Kontakt Sekretariatene

Her finner du kontaktinformasjon og andre viktige opplysninger fra de forskjellige Sekretariatene. Det er Sekretariatene i de forskjellige byene som tar i mot og behandler søknader om Oppreisning.

Søknadsskjemaer

Flere og flere av landets kommuner går nå ut med en uforbeholden unnskyldning til de av landets barnehjemsbarn som har vært utsatt for omsorgssvikt, krenkelser og overgrep mens de var under offentlig omsorg. Dette har de også bekreftet ved å vedta oppreisningsordninger for den enkelte.

Gransking og kartlegging

I november 2004 overleverte Edvard Befring en rystende rapport etter en omfattende kartlegging av forholdene ved barnehjem og spesialskoler i hele Norge. I tillegg er det i perioden 2001 - 2009 blitt foretatt 7 lokale granskinger av forholdene ved flere av våre barne- og skolehjem, spesialskoler og øvrige institusjoner, fra Agder i sør og til Finnmark i nord.

Sluttrapporter

Etterhvert som de enkelte kommuner og fylker avslutter sine oppreisningsordninger vil det skrives sluttrapporter om prosessen, arbeidet, søknadsmengde osv.

Hvem Hva Hvor

Det kan ofte være vanskelig å vite hva som er hva og hvem som gjør hva og hvem som er hvem i oppreisningssystemet. Her finner du en liste som kan hjelpe deg litt på vei:

Brevet fra Prosjekt Oppreisning til alle landets ordførere

Prosjekt Oppreisning har henvendt seg til alle landets ordførere og fylkesordførere med en anmodning om at kommunene og fylkeskommunene skal opprette gode Oppreisningsordninger for tidligere barnevernsbarn.

Brevet du kan sende til Ordfører og Rådmann

Mange kommuner har i dag opprettet gode Oppreisningsordninger for tidligere barnehjemsbarn og fosterhjemsbarn som ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt. Men....