Velkommen / ALT OM OPPREISNING

Oppreisning

Hege Blom

Det er en menneskerett å leve livet uten å måtte bli utsatt for at andre mennesker skal ramme oss med sin trang til å utøve makt eller påføre oss skade av noen som helst art. Det er en menneskerett å bli hørt og trodd og forstått når vi allikevel har blitt utsatt for overgrep, krenkelser eller omsorgssvikt.

I følge Norsk Ordbok betyr "OPPREISNING" gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse, godtgjøring for skade som ikke er av økonomisk art, eller det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen.

Når vi vet at det er blitt gjort urett mot de minste blant oss, barna under offentlig omsorg, barn som ikke hadde mulighet til å si i fra, barn som aldri ble trodd, og som tilslutt valgte og takle livet sitt med å tie det vonde ihjel, med de lidelsene det medfører, da får ordet OPPREISNING en helt spesiell betydning.  

Det som gjør barnevernssakene så spesielle i et landskap hvor mange grupper krever forskjellige former for erstatninger, er at dette handler om små barn som i henhold til loven ikke hadde mulighet til å ta egne valg. De var prisgitt den til en hver tid rådende samfunnsmoral, barnevernsmyndighet og tilsynsform. De var nødt til å finne seg i det som skjedde med dem, både da de ble plassert i institusjon eller i fosterhjem, og hvordan de måtte finne seg i å ha det da de var kommet til det som skulle bli deres nye hjem. De hadde ingen mulighet til å påvirke hvor i landet de skulle bli plassert, de kjente ikke til hvilke rettigheter de faktisk hadde i henhold til barnevernloven, de var avhengige menneskene rundt seg uavhengig av hvem disse var og hva de gjorde, og de måtte klare seg alene igjennom sorgen over å være langt borte fra familien og det som fra før var en kjent verden for dem.

Det var mange grunner til  at samfunnet valgte eller måtte velge å plassere barn borte fra det biologiske hjemmet. Noen barn hadde mistet sine foreldre i ulykker eller i sykdom. Noen hadde foreldre som ikke selv evnet å ta seg av dem. Noen barn trengte ekstra ressurser på grunn av egen sykdom. Årsakene er mange og sammensatte, men felles for dem alle er at samfunnet gjennom lovverket sa at de skulle ta seg av dem på en måte som skulle gjøre at de kunne vokse opp som trygge voksne mennesker.  

Heldigvis fikk mange barn det godt på barnehjem, i fosterhjem og på institusjon. Og heldigvis finnes det mange gode fosterhjemsfamilier og barnevernsarbeidere som har betydd masse god trygghet og stabilitet i livet til små og store barn. Men alle granskingsrapportene slår fast at svært mange barn ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep. Derfor bør det være en samfunnsplikt å rette opp i den skade som er blitt påført så mange av våre barn og unge mens de var under offentlig omsorg, uansett hvor lenge det er siden, uansett hvor i landet de kom fra, og uansett hvilke ressurser de selv besitter idag.

 

Det er en samfunnsplikt å gi dem OPPREISNING.

 

Oppreisning eller erstatning?

En Oppreisningsordning skiller seg vesentlig fra en billighetserstatningsordning.

Kommunale Oppreisningsordninger

Hva er en Kommunal Oppreisningsordning?

Oversikt over kommuner med oppreisningsordninger

I underkant av 80% av Norges befolkning er i dag tilknyttet kommuner som har vedtatt å etablere, eller har allerede etablert, oppreisnings- eller erstatningsordninger for personer som har vært utsatt for uverdig behandling da de var barn og eller ungdom under offentlig omsorg.

Fylkesvise Oppreisningsordninger

For å sikre størst mulig grad av likebehandling er målet at ALLE tidligere barnevernsbarn som har vært utsatt for kritikkverdige forhold i institusjon eller fosterhjem skal få sin oppreisning uavhengig av hvor i fylket de bodde før de ble plassert i institusjon. Dette kan oppnås ved at fylkene sammen med sine kommuner går inn for en felles oppreisningsordning.

Oppreisning i ditt fylke

I Norge har vi 19 fylker og 430 kommuner. Mange fylkeskommuner har gått sammen med eller invitert "sine" kommuner til å delta i en felles oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn.

Stortingets utvidede rettferdsvederlagsordning

Stortinget har vedtatt en utvidet rettferdsvederlagsordning for personer som har opplevd overgrep i barnevernsinstitusjoner, spesialskoler og fosterhjem før 1980. Ordningen het tidligere Statens utvidede Billighetserstatning, men skiftet betegnelse i desember 2008.

Ulike ordninger

Det finnes i dag mange forskjellige typer ordninger, både billighetserstatningsordninger, oppreisningsordninger og vederlagsordninger...

Gransking og kartlegging

I november 2004 overleverte Edvard Befring en rystende rapport etter en omfattende kartlegging av forholdene ved barnehjem og spesialskoler i hele Norge. I tillegg er det i perioden 2001 - 2009 blitt foretatt 7 lokale granskinger av forholdene ved flere av våre barne- og skolehjem, spesialskoler og øvrige institusjoner, fra Agder i sør og til Finnmark i nord.

Sluttrapporter

Etterhvert som de enkelte kommuner og fylker avslutter sine oppreisningsordninger vil det skrives sluttrapporter om prosessen, arbeidet, søknadsmengde osv.

Det heter seg at navnet skjemmer ingen. I vår sammenheng kan vi trygt si at navnet vitner om seier.